Bokmålsordboka
skje 1, skei
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skei | skeien | skeier | skeiene |
| en skje | skjeen | skjeer | skjeene | |
| hunkjønn | ei/en skei | skeia | skeier | skeiene |
| ei/en skje | skjea | skjeer | skjeene | |
Opphav
norrønt skeiðBetydning og bruk
- redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
Eksempel
- spiseskje, teskje, sauseskje
- innhold, det som rommes i en skje (1, 1)
Eksempel
- en skje tran
- sluk (1 formet som et buet blad
Faste uttrykk
- gi inn med skjeerlære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
- ta skjeen i en annen håndforandre seg helt, ta seg sammen